Hilde Ottesen forteller; flukten fra norsk barnevern.
- Denne flukthistorien begynte i februar 2010. En helt uakseptabel fremgangsmåte av Norske myndigheter. Dette lukter omfattende brudd på de ulovfestede regler om myndighetsmisbruk.
- Jeg våkner hver morgen med å se meg over skulderen. Føler utrygghet - er det i dag vi skal bli funnet, sier Hilde Ottesen.
- Tenåringsjenta mi, som er årsaken til flukten, må opp og gjøre seg klar til å gå på skolen. Hun stortrives og hun vet at det er trygt der. Vaktene ved porten slipper ingen inn uten ID. Mange nye venner har hun også fått her. Det er vel noe av grunnen til at hun gjør det veldig bra på skolen. Lærerne bryr seg også nok til å lære bort det de skal, forteller Hilde videre. Folk her omkring forstår rett og slett ikke hvordan barnevernet i Norge har påstått omsorgssvikt fra moren i forhold til jenta de ser her. Hun stortrives og er for det meste glad. Hun er jo tidlig i tenårene, så ungdomstrassen kommer nok ganske normalt til syne innimellom. Det hører med til å vokse opp. De aller fleste av oss har vel vært gjennom denne fasen i livet. Tenåringen er frisk og fornøyd, til tross for at det norske barnevernet, Nav, de norske påtalemyndighetene og ikke minst hennes far, har bidratt grovt til å forsøke å gjøre livet hennes uutholdelig. Det er ikke alltid hun får den maten hun trenger, ei heller er det alltid mat hver dag. Ovennevnte instanser bruker nemlig avstengning av berettigede utbetalinger av penger som pressmiddel for å få den lille familien tilbake til Norge. Dette i samsvar med normal praksis har jeg forstått. Det fremstår som ubetinget råskap fra myndighetenes side, å frata et barn både føde, ly og trygghet for å tvinge gjennom en sansynlig meget forkastelig praksis i barnevernets regi. Det er jo etter hvert blitt ganske kjent at det norske barnevernet er fullstendig på ville veier. Det dukker satadig opp nye saker i utlandet, hvor barnevernet i Norge er aktør som menneskerettsforbrytere. Det er også mange tegn som tyder på at utlandet begynner å få øynene opp for at det er «Something rotten in the Kingdom of Norway»
- Hvorfor flyktet så Hilde og datteren til et hemmelig sted i utlandet? Som vel er inneforstått, ville barnevernet i Norge frata Hilde omsorgen for datteren. Bakgrunnen for dette vedtaket var at Hilde lider av angst. (så vidt kjent er det iflg norsk lovgivning ikke anledning til å bruke mental helse som grunn for omsorgsovertakelse) Jeg var vel ikke verdens beste grensesetter og heller ikke den aller beste husmor. Hvorfor sette grenser for et barn som er flink til å sette grenser for seg selv, sier Hilde Ottesen spørrende. Tro meg, den dagen det blir tydelig at grensesetting er nødvendig, skal jeg nok greie det. Et barn oppdratt til å forstå rett fra galt trenger ikke grensesetting hele tiden. Det kommer naturlig, sier Hilde videre. Jeg mener at hvis jeg ikke er god nok husmor, så kunne jo barnevernet sørget for å skaffe meg hushjelp, som blant annet ville vært langt billigere enn å ta barnet ut av hjemmet for å sende det i institusjon eller fosterhjem. For ikke å nevne de sosiale følger slik omplasering ville ha for et barn som av hele sitt hjerte ønsket å være hos mor. En annen grunn som ble vektlagt var at jeg, mor, ikke hadde god nok inntekt! Hvis jeg ba om økonomisk støtte og hjelp fikk jeg blankt avslag, det ene etter det andre. Lekevel kom det frem at barnevernet var villig til å handle inn det de mente barnet trengte hvis hun var i fosterhjem. I tillegg til disse begrunnelsene, har jeg en sterk følelse av at det nok også er andre bakenforliggende årsaker, som ikke er ment for offentligheten, sier hun videre.
- Jeg er ikke redd for å fortelle om de urettferdighetene som vi har opplevd fra dagens samfunn. Jeg forteller gjerne helt åpent om de maktovergrep som jeg føler barnevernet og andre myndigheter utøver mot oss. Dette er vel noe som hverken barnevernet eller andre myndigheter er særlig begeistret for. Jeg har fått forståelsen av at barnevernet mener at alle brudd på menneskerettigheter, barnevernsloven og barnevernskonvensjonen, blant annet, skal holdes innenfor barnevernets vegger. Alle ansatte er ilagt munnkurv. Jeg aksepterer ingenting av dette, så derfor skriker jeg ut i håp om at noen vil lytte, sier Hilde Ottesen. Det gjør vel heller ikke saken min enklere at jeg i mai 2009 anmeldte barnevernet for sjikanering og personforfølgelse. Politiadvokaten henla selvfølgelig saken. Det skedde i august 2009. I september 2009 fikk jeg beskjed om at datteren min skulle tas bort fra hjemmet. Kan dette bare være et sammentreff? Neppe, tror Hilde. Barnevernet unnså seg heller ikke fra å skikanere min datter, som da var tretten- og et halvt år. De trakk henne ut fra klasserommet for å fortelle henne at hun skulle plaseres i fosterhjm. De ville balant annet vite hva slags fosterhjem hun ønsket å bo i. Til barnevernets store skuffelse svarte hun at hun ville bo sammen med sin mor.
- Saken min kom opp i fylkesnemda i januar 2010. Barnevernet førte mange vitner som egentlig ikke hadde noe særlig å komme med. Blant andre ble saksbehandlers vitesbyrd ilagt stor vekt. Dette var en kvinne som hadde omkring 3 år i barnevernets tjeneste. Fylkesnemda fattet stor tillit til hennes vitnespyrd, enda hun knapt nok hadde noe erfaring med barn. Til sammenligning kan man trekke frem at skolens vitnespyrd, som var til vår fordel og en etat som også så min datter hver skoledag, ble vist påfallende likegyldighet. Utfallet gikk selvfølgerlig som det pleier. I fylkesnemda ender 29 av 30 saker opp med tap. Det ble tap for oss også.
- Det er nå 18 måneder siden vi flyktet fra Norge. Den gang var datteren min et urolig og ukonsentrert barn. Hun gjorde det dårlig på skolen. Hun har på denne tiden siden flukten, utviklet seg til å bli en rolig og reflektert jente som både trives og gjør det veldig bra på skolen. Hun får stadig oppmuntringer fra sine nye venner, som hun trives veldig godt sammen med. Ingen kan i dag påstå at dette barnet noen gang har blitt mishandlet. Vi har våre vanskelige perioder siden norske myndigheter har vedtatt å straffe oss ved å frata oss livsoppholdsgrunnlaget. I tillegg til trygden min, stoppet de også barnetrygd og barnebidraget fra faren. Sikkert i håp om å sulte oss hjem. Siden dette ikke har virket etter planen, har norske påtalemyndigheter og politiet nå gått til angrep på en av våre venner hjemme i Norge. Han ble arrestert og anklaget for å ha hjulpet oss, for noen dager siden. Han ble først sluppet ut etter et døgn i arrest og med PC og forskjellige eiendeler beslaglagt av politiet. Da han ble arrestert, hadde vi allerede fått brev fra barnevernet om at de hadde henlagt saken mot oss. Dette gir meg fortsatt ingen mulighet til å reise tilbake til Norge, hvor jeg risikerer inntil 3 års fengsel for bortføring av min egen datter, samt at barnevernet utvilsomt vil gjenoppta saken og harseleringen mot oss. Dette uten hensyn til barnets beste.
- Livet på flukt er til tider beinhardt. Vi aner jo ikke hvordan vi skal skaffe penger til å betale våre regninger eller skaffe mat til å opprettholde livet. Jeg føler bare at dette må jeg klare å gennomføre for på beste måte å skape en atmosfære rundt barnet mitt, hvor hun er trygg fra de destruktive krefter som barnevernet utallige ganger har vist seg å representere, sier Hilde Ottesen til slutt.
- Frilansejournalist Chris Overgaard's anmerkning: Artikkelen er skrevet på bakgrunn at det Hilde Ottesen forteller. Det er ikke ført bevis for uttalelser om saken. Jeg har vært i kontakt med person som har tilgang til forskjellig dokumentasjon, men det er min forståelse at politiet har beslaglagt dette i forbindelse med arrestasjon og fengsling i ett døgn. Som en personlig anmerkning til barnefarens rolle i dette spillet, må jeg som far til 3, si at jeg er temmelig opprørt over denne barnefarens handling eller eventuellt mangel på sådan. Hadde dette vært mitt barn, uansett om jeg var fullstendig uenig i morens disposisjoner, ville jeg i det minste fortsatt gjort det som stod i min makt for at hverken datteren eller moren skulle sulte. Dette kan da umulig være en far som kan overta omsorgen for sitt barn, siden han villig lar sitt eget barn rammes av sult.
Per-Ivar Rindarøy
15.aug.2011 kl.19:40
covergaard
15.aug.2011 kl.19:58
Hilde ottesen
15.aug.2011 kl.20:23
Smines'a
16.aug.2011 kl.13:53
16.aug.2011 kl.14:04
covergaard
16.aug.2011 kl.14:10
covergaard
16.aug.2011 kl.14:18
30.sep.2011 kl.13:39
Geir
03.okt.2011 kl.16:42
Håper det ordner seg på en god måte for deg og din datter. Håper du følger opp dette mere med maktovergrepet fra disse forståsegpåere. Halvparten burde vært spaket så langt ut av jobbene sine når de i denne saken og andre saker har vist at de er totalt idioter. Jeg sikter til min egen erfaring med UDI tidlig på 90 tallet.
covergaard
03.okt.2011 kl.18:10
covergaard
03.okt.2011 kl.18:11
Ellinor nerbø
04.okt.2011 kl.10:18
covergaard
05.okt.2011 kl.07:52
06.okt.2011 kl.00:03
Ellinor nerbø
07.okt.2011 kl.15:28
Dersom du kjenner så godt til resten av hennes barn,hvorfor går du da imot at mor har valgt det hun har valgt? Kan det ikke finnes en grunn for å velge det hun gjør? Einar er ikke den personen du tror at han er når han etter opplysninger som ligger på nett har PÅFØRT Vanja hele TO sammenbrudd?? Forsvarer du det også?? Jeg tror nok at du har noe mindre kjennskap til hva norsk barnevern ER god for, og du HAR ikke følt på kroppen hva andre som VET hva dette innebærer og jeg anbefaler at du tier stille om du ikke har annet å komme med enn å synes synd opå en far som vitterlig flere ganger HAR avvist sin yngste datter som kan bevises via facebook-logger flere ganger.mennesker som har STUDERT norsk barnevern i over førti år VET hva som befinner seg i hodet på de som før man ble utdannet var både snille og DANNEDE mennesker ,men sometterpå til tider oppererer som reneste psykopater....
covergaard
07.okt.2011 kl.15:48
Silje
07.okt.2011 kl.16:19
Ellinor nerbø
07.okt.2011 kl.19:34
Hilde Ottesen
17.okt.2011 kl.07:09
covergaard
17.okt.2011 kl.08:23
covergaard
26.okt.2011 kl.11:15
Hilde Ottesen
29.okt.2011 kl.09:57
covergaard
29.okt.2011 kl.10:08