covergaard = free speech

Her kommer de siste 3 punktene i Marianne Skånlends forslag til omorganisering (renovasjon) av det norske barnevernet. Det er mitt ønske at så menge som mulig vil samle sammen alle 19 punktene og spre de videre til alle bekjente, lokalpolitikere og stortingspolitikere. Jeg kan forsikre at det allerede er folk som har tatt notis av dette innholdet og annet stoff som blir publisert om situasjonen i norsk barnevern. Siste er at barnevernombudet har tatt til orde for at dommere og sakkyndige i barnesaker skal ha spesialkompentase på området. Alt er mulig om trykket holdes oppe.

17. Kontakt og samvær mellom uteplasserte barn og foreldrene skal ikke hindres Barn som er plassert utenfor foreldrehjemmet skal ikke kunne hindres i å ha all den telefonkontakt de selv og deres foreldre ønsker, innbefattet over mobiltelefon. Det skal også være vanlige samvær mellom foreldrene og barna etter samme mønster som i barnefordelingssaker, minst én ettermiddag i uken og annenhver week-end.

18. Kontakt og samvær mellom uteplasserte barn og andre mennesker skal ikke hindres Barn som er plassert utenfor foreldrehjemmet skal ikke kunne hindres i å ha all den normale kontakt med andre barn og andre mennesker som de selv og deres foreldre ønsker.

19. KU skal bistå familiene i å få offentliggjort barnevernssakene sine

Klientutvalget skal aktivt bistå familier som har vært gjenstand for omsorgsovertakelser eller andre negative handlinger fra barnevernets side, med å få offentliggjort barnevernssakene sine, såfremt familien ønsker dette. Offentliggjøring gir familiene som offentliggjør sakene sine, øket beskyttelse mot ny pågang fra barnevernet rettet direkte mot dem. Det bidrar dertil til øket kunnskap og innsikt hos befolkningen om barnevernets aktiviteter, noe som danner et nødvendig grunnlag for å kunne forandre barnevernet på sikt. Offentliggjøring setter samtidig befolkningen i øket generell alarmberedskap mot nye aksjoner fra barnevernets side i nåtiden.

Klientutvalget skal så langt det er mulig sørge for komparentopplysninger eller annen verifikasjon av både barnevernets og familiens versjon, eller bistå familien med å fremskaffe slik evidens.

Assistanse med publisering kan skje gjennom at klientutvalget støtter fremstøt overfor avisene, men hvis avisene ikke trykker familienes beretninger eller ikke gjør dette på en tilfredsstillende måte, skal klientutvalget besørge egne publikasjoner trykket og distribuert til befolkningen, på kommunens bekostning. Klientutvalget skal også bistå familiene med utlegging på internett og publisitet om dette.

Publisering foretatt av klientutvalget kan gjøres som et enkelt blad/tidsskrift, for eksempel 2 - 3 ganger i året når det foreligger aktuelle saker å publisere. I begynnelsen vil slik publisering koste kommunen en del. Etter hvert som barnevernets håndtering av saker blir brakt under kontroll, vil det imidlertid resultere i svært få omsorgsovertakelser og en økende mengde av saker der barnevernet gir positiv og forekommende hjelp som familiene ønsker. Da vil behovet for publisering av saker der familier har vært utsatt for utilbørlig behandling, bli beskjedent, og utgiftene gå tilsvarende ned.

Dette er nest siste del av Marianne Skånlands forslag til reformesjon ("renovasjon") av barnevernet. Spre dette til alle bekjente og ikke mist lokalpolitikere og stortingspolitikere. Hver for oss er vi små brikker som blir til en betydelig makt når vi trekker sammen mot felles mål. Vi kan ikke ha det slik som nå. Et barnevern som stadig oftere setter seg over både norsk- og internasjonalt lovverk.

14. Saksbehandling ved potensiell tvangssak

I en potensiell tvangssak skal foreldre og barn innkalles til møte i klientutvalget på tilsvarende måte som angitt i punkt 5, og det føres nøyaktig referat og gjøres opptak slik som angitt i punkt 4. Referat skal forelegges familien til godkjenning eller korreksjon.

15. Bortadopteringer foretas normalt ikke

Det skal ikke foretas bortadopteringer av barn under barnevernets myndighet, hverken til fosterforeldre eller til andre, unntatt i de sjeldne tilfellene hvor begge foreldre er døde og øvrig slekt ikke finnes. Prognosene for adoptivbarn er bedre enn de for fosterbarn, men også adoptivbarns prognoser er dårligere enn selv oppvekst under vanskelige forhold hos egne foreldre. Suksess eller mislykkethet i forholdet mellom adoptivbarn og adoptivforeldre ligner sterkere forholdet mellom partnere i parforhold enn forholdet mellom biologiske barn og foreldre. Også forskningen som viser dette underslås av barnevernet. Den uttalte politikk og lovgivning med å fremme bortadoptering av barn under barnevernet er nok en gang et dårlig skjult forsøk fra myndighetenes og barnevernets side på å velte over på foreldrene skyld for problemer som i realiteten skyldes at barnet er fratatt sin egen familie.

16. Barnevern og annet personale skal samarbeide med foreldre ved nødvendig institusjonsplassering av barn I saker der et barn utviser så ustyrlig eller kriminell atferd at foreldrene selv mener de ikke makter å ha barnet boende hjemme, kan barnet plasseres mot sin egen vilje på institusjon for så lenge som foreldrene finner det nødvendig. I slike tilfeller skal både barnevernet og institusjonspersonalet samarbeide med foreldrene og fullt ut medvirke til at hyppigst og tettest mulig kontakt mellom barnet og foreldrene opprettholdes. Foreldrene har da rett til når som helst å oppsøke sitt barn, ha samvær med barnet, til å ha telefon- og brevkontakt med barnet, og til å oppheve institusjonsplasseringen.

Her følger de 4 neste punktene i Marianne Skånlands forslag til omorganisasjon av det vi da kaller "barnevern". Fint om dere sperer dette videre i systemet. 

10. Kun reelle sakkyndig-uttalelser skal benyttes

Det skal ikke gjøres bruk av psykologfaglige utredninger eller vurderinger, da slike ikke har saklig eller vitenskapelig grunnlag. Sakkyndige somatisk-medisinske vurderinger kan benyttes for å klarlegge et barns medisinske behov for hjelp til foreldrene ved sykdom eller handikap hos barnet.

11. Sak om omsorgsovertakelse reises kun der det kan antas å foreligge beviselig, straffbar atferd fra foreldrene overfor barnet Mishandling, overgrep eller skadelig grad av vanskjøtsel av barn er dekket av den alminnelige straffelov, og det er kun slik straffbar atferd fra foreldrenes side som skal kunne gi grunnlag for å reise sak om tvangsmessig omsorgsovertakelse. En slik omsorgsovertakelsessak føres uavhengig av en eventuell straffesak men det skal stilles analoge krav til sakens form og til bevisbarhet.

12. Kun etterforskning foretatt av politiet skal føre til at det reises sak om omsorgsovertakelse Enhver påstand fra barnevernets side om slik straffbar atferd fra foreldrenes side skal etterforskes av politiet. Krav til klarlegging av påstandsinnhold skal være som standard i straffesaker. Påstandene skal spesifiseres: Hvem har begått den straffbare atferd, hva består den i, hvordan, når, hvor, over hvor lang tid er den begått. Dette vil være analogt med krav som stilles til en tiltalebeslutning i en ordinær straffesak. Kun hvis det finnes bevis som tilfredsstiller politiets vurderinger av straffbarhet og kan antas å ville føre til fellende dom i en rettergang, skal det kunne reises omsorgsovertakelsessak.

13. Barns viktige behov forøvrig dekkes ved assistanse til hjemmene

I alle andre tilfeller hvor forholdene for et barn ikke er fullt tilfredsstillende, skal barnevernet kun tillates å tilby realistisk hjelp av typer som familiene ønsker. I tillegg skal barnevernet støtte og assistere foreldre overfor f.eks skoler eller barnehager med å påtale uheldige forhold der som påfører et barn skade, plage eller lidelse.

Her følger punktene 7-9. Det ville være optimalt om flest mulig benytter seg av disse punktene, som presenteres her, og legger disse frem for både lokalpolitikere og stortingspolitikere. Dette må til hvis vi vil at noe skal skje i denne sammenheng.

7. KU registrerer hjemføringen av barnet som hastevedtak og reiser sak om permanent hjemføring Fordi særs uheldig lovgivning dessverre gjør det umulig for kommunen å uten videre oppheve et vedtak om at et barn er under barnevernets omsorg, skal klientutvalget registrere hjemføringen av barn som et akuttvedtak, og klientutvalget skal så umiddelbart reise sak for fylkesnemnd, eventuelt domstol, med påstand om at hjemføringen skal være permanent og at kommunens myndighet over barnet opphører. Ved føring av saken for fylkesnemnd/domstol skal kommunen gjøre det klart at fortsatt tilbakeholdelse av barnet utenfor egen familie er så skadelig for barnets situasjon, utvikling og fremtid at akuttvedtaket om midlertidig plassering av barnet i egen familie vil bli opprettholdt inntil permanent vedtak om det samme foreligger. Ved prosedering av saken skal kommunen ikke benytte kommuneadvokat eller andre advokater som tidligere har representert noen kommune i saker hvor kommunen har gått inn for omsorgsovertakelse eller andre tvangstiltak. Kommunen skal engasjere en advokat som ikke i noen tidligere sak har prosedert for omsorgsovertakelse, og som aktivt og uten reservasjon argumenterer for hjemføring. Alternativt skal klientutvalget selv fungere som kommunens prosessfullmektig ved tilbakeføringssaken. Kommunen skal ikke tillate barnevernet å møte som partsrepresentant i saken, det er klientutvalget som skal representere kommunen.

8. Rettsstatlige forhold innføres gjennom betaling av erstatning, oppreisning og nødvendig hjelp til familier som har vært splittet uten legitim grunn I majoriteten av sakene har barn vært fjernet fra sin familie og sitt hjem uten gyldig og saklig grunn og holdt borte fra familien uten legitim grunn. I alle slike saker der det har vært truffet tiltak på basis av påstander om faktiske forhold og omstendigheter som senere viser seg å savne grunnlag, skal det som fast rutine betales oppreisning og erstatning, uten at de skadelidte barn og familier skal behøve å reise erstatningssak. Dette vil være analogt til utholdt varetekt i saker hvor vedkommende senere ikke blir straffedømt.

Betydelige midler frigjøres ved avvikling av den utstrakte fosterhjems- og institusjonsplasseringen som hittil har vært praktisert, og likeledes innspares store beløp til juridisk assistanse og saksomkostninger når tvangssaker skjæres ned til de få som det er reelt nødvendig å føre. Innsparte midler skal umiddelbart settes inn til hjelp for familier som får sine barn tilbakeført, samt til forskuttering av oppreisning og erstatning til barna og deres familier for deres lidelser. Som grunnytelse skal barna og familiene skattefritt tilføres det samme beløp som den barnetrygd som har vært tilbakeholdt eller overført til fosterfamiliers disposisjon i hele den tid et barn har vært under barnevernsomsorg. Klientutvalget utarbeider forslag til ytterligere kompensasjon som fremlegges for kommunestyret.                                                              

9. KU innfører prinsipper for sin saksbehandling av nye saker

Ved siden av tilbakeføring av barn som nå holdes borte fra sine familier, er det meget viktig å få kontroll over barnevernets fortsatte virksomhet og hindre nye uberettigede og skadelige omsorgsovertakelser. Klientutvalget skal derfor i alle saker der barnevernet akter å bruke tvang, behandle sakene i forkant, etter følgende prinsipper: (kommer i neste blogg)

Jeg har mottatt en rekke lovord om de 3 første punktene omkring Marianne Skånlands forslag til klientutvalg for kommuner, og følger opp med de påfølgende 3 punkt. Det er både Marianne Skånland og mitt ønske, at dette blir delt så mye som mulig. Jeg har vært i kontakt med en politisk organisasjon som tok imot forslagene med interesse. Det har jo etter hvert gått opp for endel tunge politikere at barnevernet er i ferd med å gjøre seg uavhengig av både Norsk- og Internasjonal  Lov.

4. KU fører pålitelig og grundig kontroll med hver enkeltsak 

Klientutvalget pålegges også å sette seg grundig inn i alle enkeltsaker, herunder innkalle så vel foreldre som barn i talefør alder til møte hvor hverken barnevernet eller eventuelle fosterforeldre, beredskapsforeldre, psykologisk sakkyndige eller andre utenforstående skal tillates å være til stede. Klientutvalget skal føre nøyaktig referat over familiens egen versjon av sin sak og undersøke om det fins bevis for hver enkelt av barnevernets påstander. Referatet skal forelegges foreldrene, og barn over en bestemt alder, til godkjenning eller korreksjon. Det skal gjøres båndopptak eller videoopptak, og familien skal ha kopier av disse. 

5. KU sørger for umiddelbar avslutning av omsorgsovertakelser og hjemføring av barn som ønsker det 

Det som i dagens situasjon haster mest, er å få hjem ethvert barn som er under kommunens omsorg og som selv vil hjem. For hvert enkelt barn under kommunens omsorg skal klientutvalget umiddelbart hente barnet til møte i klientutvalget. Likeledes skal klientutvalget kontakte barnas foreldre. Klientutvalget skal både holde samtale med barnet og foreldrene separat, og la dem være til stede sammen. Herunder skal klientutvalget få klarlagt om det er så at barn og foreldre ønsker gjenforening. Klientutvalget skal gjøre det helt klart for foreldre og især for barna at de ikke risikerer straff eller sanksjoner ved å velge å komme hjem. Klientutvalget skal påse at barn som ønsker å komme hjem, blir skjermet fra påvirkning, mishag, betingelser eller krav fra barnevernet og fosterforeldre/institusjonspersonale. Slik skjerming skal, der det overhode er mulig, skje gjennom at klientutvalget personlig bringer barnet hjem umiddelbart, og likeledes personlig drar til barnets tidligere oppholdssted i fosterhjem, beredskapshjem, institusjon eller annensteds, pakker barnets ting og besørger disse fraktet eller sendt til barnet. Eventuelle kjæledyr barnet har i fosterhjemmet/institusjonen, skal bringes til barnet umiddelbart. 

6. KU søker aktivt innen familie eller familievenner hvis foreldrene ikke kan ta barnet hjem 

Hvis det fins barn under kommunal omsorg som ønsker å komme hjem til sin egen familie men hvor foreldrene begge er døde, i fengsel, eller så alvorlig syke at de selv finner at de er ute av stand til å ha barnet boende hos seg for tiden, skal klientutvalget aktivt søke ut andre av barnets slektninger eller familiens nære venner som barnet ønsker å bo hos og som er villig til å ha barnet boende inntil foreldrene eventuelt kan ta barnet hjem til seg. I valget mellom flere slektninger/familievenner skal klientutvalget velge den/de som vil bidra i sterkest grad til at barnet så ofte som mulig og så ofte som barnet ønsker, får besøke eller være sammen med sine foreldre og øvrige slekt.

Det som i dag går under navnet barnevern, svarer ikke til navnet sitt. For å skaffe norske borgere et barnevern som verner og hjelper barn, trengs det en totalrenovasjon av barnevernet. En omlegging av retningslinjene som et barnevern skal arbeide etter. Viktige endringer må gjøres både i lovgivningen, saksgang og rettspraksis. Dette må gjøres på nasjonalt plan. Det er likevel mulig å gjøre omfattende forbedringer på kommunalt plan. En kommune bør sette i verk følgende tiltak:

Følgende liste, som totalt inneholder 19 punkter, er utarbeidet av Marianne Skånland og gjengitt med hennes tillatelse. Jeg presenterer i dag de første 3 punktene og følger opp med nye punkter i dagene fremover.

1. Klientutvalg (KU) opprettes

Kommunen skal ha et klientutvalg som fullt ut skal være ansvarlig for det kommunale barnevernets handlinger og uttalelser. Klientutvalgets instruksjonsmyndighet overfor barnevernet skal ikke delegeres, hverken til barnevernet eller til andre instanser eller personer.

2. KU setter seg inn i relevant forskning

Klientutvalget pålegges som plikt å arbeide med å sette seg inn i, og oppdatere seg om, forskning (en del av den internasjonal) om hvordan det statistisk sett går med barn som underkastes barnevernets ulike tiltak. I denne plikten inngår å skille nøye mellom på den ene side undersøkelser, rapporter og lærestoff produsert av barnevernet selv og deres tilknyttede profesjoner, og på den andre siden faglitteratur som stammer fra pålitelig forskning utført med gyldig vitenskapelig metode mht statistikk, utvalg, kontrollgrupper, hypoteseoppstilling og hypoteseprøving.

3. KU instruerer barnevernet, med den pålitelige forskningen og sin plikt overfor kommunens innbyggere som grunnlag Klientutvalget pålegges som plikt å legge den pålitelige forskningen til grunn for sine instrukser til barnevernet i enkeltsaker. Klientutvalget har plikt til hele tiden å være seg bevisst at deres og kommuneadministrasjonens overordnede oppgave ikke er å beskytte kommunens ansatte uavhengig av hva disse gjør, men å sørge for at kommunens innbyggere får service og tjenester som de har krav på fra kommunens ansatte og ikke opplever overgrep fra dem.

Barn som lever under uakseptable forhold og i famiier som  ber barnevernet om hjelp, blir behandlet som om foreldrene er barnas verste fiender. Den verste av alle metoder som blir brukt er tvangsflytting med politihjelp. Den øvrige tvangen som familier blir utsatt for er trussler om tvangsfjerning hvis de ikke undrkaster seg barnevenrnets tiltak. Barn blir regelmessig bortført fra foreldre som de elsker og som igjen elsker barna sine.

Barnevernet øser ut et økende antall millioner på å splitte, eller rette frem destruere familiebånd. Pengene anvedes til å ødelegge ytterligere for barn isteden for å hjelpe. Barnevernets tiltak er derfor veldig ofte uten positiv virkning. Barnevernet vegrer seg hårdnakket for å sette seg inn i den virkelige forskning som er tilgjengelig. Barnevernet bygger på en ideologi ut fra ren teoretisk spekulasjon, uten basis i virkeligheten. Bred forskning viser katastofale dårlige prognoser for barn som vokser opp både i fosterhjem og i intitusjoner.

Under barnevernets omsorg er det bred forskning som viser svært forhøyet sannsynlighet, men er ikke begrenset til følgende i denne lista.

1. Manglende opplevelse av lykke og mening under oppveksten. Dette fordi barnet ikke får vokse opp sammen med dem som det har naturgitt kjærlighet- og samhørighetfølelse til. 

2. Manglende deltagelse i slektningers familieliv. Høytidsdager og begivenheter som gir fellesskap og naturlig basis for eget fremtidig familieliv.

3. Manglende familie- og slektssamhørighet i voksen alder.

4. Skilsmisse og annen oppløsning av egen stiftet familie.

5. Aksjoner fra barnevernet som igjen fjerner deres egne barn.

6. Bli utsatt for misshandling og overgrep i fosterhjem og intitusjon.

7. Dårlig utdannelse.

8. Arbeidsløshet.

9. Hjemløshet.

10. Tidlig uføretrygdet.

11. Fysisk og psykisk sykdom.

12. Tidlig død, blant annet selvmord.

13. Alkohol- og stoffmissbruk.

14. Kriminslitet og fengsel.

15. Generell opplevelse av mistilpasning og fiendlighet ovenfor samfunnet.

Tilsvarende fremtidsutsikter gjelder også for barn som fjernes fra sine foreldre ved fødselen. Det er altså ikke foreldrenes behandling av barna før omsorgsovertakelse som ligger til grunn for dårlig utvikling. Barnevernet bruker også direkte usanne påstander om både barn og foreldre i sine rapporter og i fylkesnemda og i retten. Barna blir skjelden eller nærmest aldri hørt om sine egne ønsker for sitt liv, enda det er lovfestet. Barnets ønsker om å få være hos sin familie eller komme hjem til sin familie, blir systematisk oversett og motarbeidet av barnevernet. De påfører derved barnet under sin omsorg ytterligere lidelse, bevisst elle ubevisst.

Jeg gir kredit til Marianne Skånland for store deler av denne kronikken. Hun har blant annet utarbeidet en konkret forslag for renovasjon av barnevernet på kommuneplan. Selv om omlegging av retningslinjer må gjøres på nasjonalt plan, både i form av lovgivning, saksgang og rettspraksis, kan kommunene sette i verk egne tiltak. Jeg skal i dagene fremover, med hennes tillatelse, gjengi alle de 19 punktene som Marianne Skånland har utarbeidet som forslag.

I sin tale etter handelsen den 22. juli i fjor, sa Statsministeren noe som forundret meg. Mere demokrati!  Men har vi ikke demokrati i Norge? Demokrati er vel en tilstand som du enten har eller så har du det ikke. Jeg mener bestemt at det ikke finnes noen gradering av tilstanden demokrati - da heter det i tilfelle noe annet. Statsministerens ord fikk meg til å begynne å se litt nærmere på landet vårt og det jeg har hørt siden barnsbein; Norge er et demokrati. 

Det hører med til sakens gang at Statsministeren etter talen ble hyllet som en statsleder- og landsfader utenom det vanlige. Gjorde Statsministeren i virkeligheten mere enn det som kan forventes av en statsleder i en slik stund? Han gjorde vel i vikeligheten ikke det. Enhver i hans posisjon ville gjort det samme - vært statsminister.

I sin Nyttårstale snakket Statsministeren om økt ytringsansvar. Hans fokus antydet rasistiske og lingnende ytringer i mørke kroker på Internett. Det vi trenger aller mest er økt ytringsmot! Vi mangler det helt og holdent.

Den rødgrønne makteliten har politisk makt i genene. De reiser på tur sammen og avler barn med hverandre. Vi påstår at vi har demokrati i Norge, men setter vi denne påstanden på spissen er det vel heller snakk om et meritokrati? Mafia er en betegnelse som vanligvis er knyttet til kriminelle organisasjoner, ofte med utspring i nasjonale, etniske eller demografiske grupper. Mafia som infiltrerer politiske mydigheter er et faktum i Norge.

Noe er fryktelig galt i dagens politiske system i vårt land. La oss sammen ta en nærmere titt på situasjonen og hvordan landet er styrt.

Rundt 25% av statssekretærene og rådgivere i den rødgrønne regjeringen har partnere i tilsvarende maktposisjoner i politikk og embedsverk. Dette har avisen Vårt Land skrevet om og fastslått tidligere i år. Svært mange av dem kommer fra familier med lange politiske tradisjoner. Vårt Land skriver blant annet følgende: Gina Lund, som er statssekretær i Arbeidsdepartementet er gift med avdelingsdirektør Hans Jacob Frydenlund i Utenriksdepartementet. Hennes bestefar var ordfører i Alta og Kautokeino. Hennes mor har hatt verv i Tvedestrand kommunestyre. Det har alltid vært arbeiderpartifolk i vår familie, sier Lund. Ektemannen til Gina Lund er sønn av tidligere utenriksminister Knut Frydenlund. Det rødgrønne nettverket på nivået under statsrådene er nærmest endeløs. Mange er født inn i makt og politikk. Senere har båndene blitt forsterket gjennom ekteskap eller samboerskap.

Politiske verv som går i arv er økende. Det fremgår av Intitutt for Samfunnsforskning ifølge partiforsker Jo Saglie. Politikk er blitt en besjeftigelse for spesiellt interesserte sier han som en forklaring på sammenhengen. Før hendelsen den 22. juli gikk medlemstallene til partiene nedover. Det å melde seg inn i et politisk parti oppleves av de fleste som ganske fjernt. Situasjonen etter 22. juli forandret dette forholdet. Mange nye medlemmer skled inn på skjorteflaket til blant andre Arbeiderpartiet etter denne hendelsen.

Naturlig nok er det de med familieengasjement som har en enkel og åpen vei inn til politisk medlemskap- og maktposisjoner. Rekruteringen inn til regjeringsapparatet er mye smalere enn til Stortinget, hevder Saglie. Regjeringsapparatet rekrutterer i stor grad fra Oslo-nettverket. Rådgivere og statssekretærer blir i regelmessig rekruttert fra ogdomsorganisasjoner og partikontor. Det blir helt noe annet å oppnå politisk makt gjennom nominasjon- og valgprosess enn det er å få samme gjennom regjeringsapparatet. Dette gjør det blant annet vanskelig å unngå at Oslo-nettveket styrker sin politiske posisjon, uten at samfunnet som en enhet oppnår den nødvendig bredde i politikken som nærmer seg det vi forstår med et demokrati. Slik situasjonen nå er har vi et meritokrati. Vi har en utpreget elitesirkulasjon i et system hvor politiske verv holder seg innenfor familien. Dette bringer også til bords begrepet - mafia. Personer innefor familiens nettverk, hjelper den som skal opp og frem ved å åpne dører på et lavere nivå til forskjellige attraktive stillinger i maktapparatet for den videre utvikling. 

I et studium av professor Per Selle, sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, blir det fastslått at maktkonsentrasjonen er aller tydligst hos Arbeiderpartiet. Så vidt kjent har Arbeiderpartiet ikke på noe tidspunkt erkjent at dette er et demokratisk problem. Selle sier at disse forholdene er problematisk og blir mere problematisk jo mere skjult og ukjent de er. Han sier videre at det burde være visse begrensinger hvor familiebasert, og hvor kjennskaps- og  vennebasert politiske eliter kan være i et demokrati. Det får veldig fort kjennetegn som minner sterkt om steder vi helst ikke vil sammenligne oss med. At dette politiske systemet er legitimt setter vårt demokrati i et særlig dårlig lys. Et system i daglig bruk som ikke er forenelig med demokratiske prosesser. 

Saken skriver seg fra Staten Texas, men har like fullt full relevas her til lands. En ung jente, på 14 år, får stadfestet, fra Texas Court, sin rett til beskyttelse mot CPS, (Child Protective Servises) tilsvarende barnevernet i Norge. Retten beordret CPS om å holde seg unna piken og slutte å skade jenta under påskudd av å beskytte henne. Desverre kan neppe noe tilsvarende skje i Norge med det aller første, men det krystaliserer seg muligheter etter hvert som samfunnet begynner å fatte sannheten om barnevernet i en større sammenheng.

Et foreldrepar har fått rettskjennelse for beskyttelse av sin 14-årige datter for å hindre at barnevernet fortsetter å "hjelpe" henne. Det fremgår av artikkelen at barnevernet er like sprøtt også i Texas som her til lands. Dette er for så vidt ingen overaskelse, siden sosialetater over hele verden lærer av hverandres metoder og bygger ut sitt apparat etter et mønster som er utprøvd med suksess i andre deler av verden. Befolkningen godtar ofte det myndighetspålagte familieselvmord, søvnig og troskyldig, i den tro at barnevernet alltid hjelper. For foreldre i konflikt med barnevernet, er det altså ingen trøst i å tro at det er bedre i over grensa til nabolandet. Blant annet, er det også over hele USA fryktelige tilstander for familier som rammes av CPS (barnevernet). Familiens advokat sier at tusener av barn blir unødvendig tatt fra sine familier hvert år, og plassert i fosterhjem eller institusjoner hvor de utsettes for overgrep. 

Hvor godt kjenner vi ikke etter hvert disse tilstandene - også i Norge. Adresseavisen skrev for en tid siden om 52 barnevernsofre som de kjente til. Det er senere av en annen kilde hevdet at dette tallet kun er toppen av isfjellet. Selv den sammenligninge holder ikke mål da det er anslått et tall som omfatter 1500 barn. Det synes på tide at politikerne i Norge tar dette virkelig på alvor og setter et kraftig lys på situasjonen. 

• Denne flukthistorien begynte i februar 2010. En helt uakseptabel fremgangsmåte av Norske myndigheter. Dette lukter omfattende brudd på de ulovfestede regler om myndighetsmisbruk. 

• Jeg våkner hver morgen med å se meg over skulderen. Føler utrygghet - er det i dag vi skal bli funnet, sier Hilde Ottesen.

• Tenåringsjenta mi, som er årsaken til flukten, må opp og gjøre seg klar til å gå på skolen. Hun stortrives og hun vet at det er trygt der. Vaktene ved porten slipper ingen inn uten ID. Mange nye venner har hun også fått her. Det er vel noe av grunnen til at hun gjør det veldig bra på skolen. Lærerne bryr seg også nok til å lære bort det de skal, forteller Hilde videre. Folk her omkring forstår rett og slett ikke hvordan barnevernet i Norge har påstått omsorgssvikt fra moren i forhold til jenta de ser her. Hun stortrives og er for det meste glad. Hun er jo tidlig i tenårene, så ungdomstrassen kommer nok ganske normalt til syne innimellom. Det hører med til å vokse opp. De aller fleste av oss har vel vært gjennom denne fasen i livet. Tenåringen er frisk og fornøyd, til tross for at det norske barnevernet, Nav, de  norske påtalemyndighetene og ikke minst hennes far, har bidratt grovt til å forsøke å gjøre livet hennes uutholdelig. Det er ikke alltid hun får den maten hun trenger, ei heller er det alltid mat hver dag. Ovennevnte instanser bruker nemlig avstengning av berettigede utbetalinger av penger som pressmiddel for å få den lille familien tilbake til Norge. Dette i samsvar med normal praksis har jeg forstått. Det fremstår som ubetinget råskap fra myndighetenes side, å frata et barn både føde, ly og trygghet for å tvinge gjennom en sansynlig meget forkastelig praksis i barnevernets regi. Det er jo etter hvert blitt ganske kjent at det norske barnevernet er fullstendig på ville veier. Det dukker satadig opp nye saker i utlandet, hvor barnevernet i Norge er aktør som menneskerettsforbrytere. Det er også mange tegn som tyder på at utlandet begynner å få øynene opp for at det er «Something rotten in the Kingdom of Norway»

• Hvorfor flyktet så Hilde og datteren til et hemmelig sted i utlandet? Som vel er inneforstått, ville barnevernet i Norge frata Hilde omsorgen for datteren. Bakgrunnen for dette vedtaket var at Hilde lider av angst. (så vidt kjent er det iflg norsk lovgivning ikke anledning til å bruke mental helse som grunn for omsorgsovertakelse) Jeg var vel ikke verdens beste grensesetter og heller ikke den aller beste husmor. Hvorfor sette grenser for et barn som er flink til å sette grenser for seg selv, sier Hilde Ottesen spørrende. Tro meg, den dagen det blir tydelig at grensesetting er nødvendig, skal jeg nok greie det. Et barn oppdratt til å forstå rett fra galt trenger ikke grensesetting hele tiden. Det kommer naturlig, sier Hilde videre. Jeg mener at hvis jeg ikke er god nok husmor, så kunne jo barnevernet sørget for å skaffe meg hushjelp, som blant annet ville vært langt billigere enn å ta barnet ut av hjemmet for å sende det i institusjon eller fosterhjem. For ikke å nevne de sosiale følger slik omplasering ville ha for et barn som av hele sitt hjerte ønsket å være hos mor. En annen grunn som ble vektlagt var at jeg, mor, ikke hadde god nok inntekt! Hvis jeg ba om økonomisk støtte og hjelp fikk jeg blankt avslag, det ene etter det andre. Lekevel kom det frem at barnevernet var villig til å handle inn det de mente barnet trengte hvis hun var i fosterhjem. I tillegg til disse begrunnelsene, har jeg en sterk følelse av at det nok også er andre bakenforliggende årsaker, som ikke er ment for offentligheten, sier hun videre.

• Jeg er ikke redd for å fortelle om de urettferdighetene som vi har opplevd fra dagens samfunn. Jeg forteller gjerne helt åpent om de maktovergrep som jeg føler barnevernet og andre myndigheter utøver mot oss. Dette er vel noe som hverken barnevernet eller andre myndigheter er særlig begeistret for. Jeg har fått forståelsen av at barnevernet mener at alle brudd på menneskerettigheter, barnevernsloven og barnevernskonvensjonen, blant annet, skal holdes innenfor barnevernets vegger. Alle ansatte er ilagt munnkurv. Jeg aksepterer ingenting av dette, så derfor skriker jeg ut i håp om at noen vil lytte, sier Hilde Ottesen. Det gjør vel heller ikke saken min enklere at jeg i mai 2009 anmeldte barnevernet for sjikanering og personforfølgelse. Politiadvokaten henla selvfølgelig saken. Det skedde i august 2009. I september 2009 fikk jeg beskjed om at datteren min skulle tas bort fra hjemmet. Kan dette bare være et sammentreff? Neppe, tror Hilde. Barnevernet unnså seg heller ikke fra å skikanere min datter, som da var tretten- og et halvt år. De trakk henne ut fra klasserommet for å fortelle henne at hun skulle plaseres i fosterhjm. De ville balant annet vite hva slags fosterhjem hun ønsket å bo i. Til barnevernets store skuffelse svarte hun at hun ville bo sammen med sin mor.

• Saken min kom opp i fylkesnemda i januar 2010. Barnevernet førte mange vitner som egentlig ikke hadde noe særlig å komme med. Blant andre ble saksbehandlers vitesbyrd ilagt stor vekt. Dette var en kvinne som hadde omkring 3 år i barnevernets tjeneste. Fylkesnemda fattet stor tillit til hennes vitnespyrd, enda hun knapt nok hadde noe erfaring med barn. Til sammenligning kan man trekke frem at skolens vitnespyrd, som var til vår fordel og en etat som også så min datter hver skoledag, ble vist påfallende likegyldighet. Utfallet gikk selvfølgerlig som det pleier. I fylkesnemda ender 29 av 30 saker opp med tap. Det ble tap for oss også.

• Det er nå 18 måneder siden vi flyktet fra Norge. Den gang var datteren min et urolig og ukonsentrert barn. Hun gjorde det dårlig på skolen. Hun har på denne tiden siden flukten, utviklet seg til å bli en rolig og reflektert jente som både trives og gjør det veldig bra på skolen. Hun får stadig oppmuntringer fra sine nye venner, som hun trives veldig godt sammen med. Ingen kan i dag påstå at dette barnet noen gang har blitt mishandlet. Vi har våre vanskelige perioder siden norske myndigheter har vedtatt å straffe oss ved å frata oss livsoppholdsgrunnlaget. I tillegg til trygden min, stoppet de også barnetrygd og barnebidraget fra faren. Sikkert i håp om å sulte oss hjem. Siden dette ikke har virket etter planen, har norske påtalemyndigheter og politiet nå gått til angrep på en av våre venner hjemme i Norge. Han ble arrestert og anklaget for å ha hjulpet oss, for noen dager siden. Han ble først sluppet ut etter et døgn i arrest og med PC og forskjellige eiendeler beslaglagt av politiet. Da han ble arrestert, hadde vi allerede fått brev fra barnevernet om at de hadde henlagt saken mot oss. Dette gir meg fortsatt ingen mulighet til å reise tilbake til Norge, hvor jeg risikerer inntil 3 års fengsel for bortføring av min egen datter, samt at barnevernet utvilsomt vil gjenoppta saken og harseleringen mot oss. Dette uten hensyn til barnets beste.

• Livet på flukt er til tider beinhardt. Vi aner jo ikke hvordan vi skal skaffe penger til å betale våre regninger eller skaffe mat til å opprettholde livet. Jeg føler bare at dette må jeg klare å gennomføre for på beste måte å skape en atmosfære rundt barnet mitt, hvor hun er trygg fra de destruktive krefter som barnevernet utallige ganger har vist seg å representere, sier Hilde Ottesen til slutt.

• Frilansejournalist Chris Overgaard's anmerkning: Artikkelen er skrevet på bakgrunn at det Hilde Ottesen forteller. Det er ikke ført bevis for uttalelser om saken. Jeg har vært i kontakt med person som har tilgang til forskjellig dokumentasjon, men det er min forståelse at politiet har beslaglagt dette i forbindelse med arrestasjon og fengsling i ett døgn. Som en personlig anmerkning til barnefarens rolle i dette spillet, må jeg som far til 3, si at jeg er temmelig opprørt over denne barnefarens handling eller eventuellt mangel på sådan. Hadde dette vært mitt barn, uansett om jeg var fullstendig uenig i morens disposisjoner, ville jeg i det minste fortsatt gjort det som stod i min makt for at hverken datteren eller moren skulle sulte. Dette kan da umulig være en far som kan overta omsorgen for sitt barn, siden han villig lar sitt eget barn rammes av sult.