covergaard = free speech

At Norge er en rettsstat er noe vi alle har hørt fra barnsben av. Vi er blitt tutet ørene fulle om dette opp gjennom oppveksten. Ikke minst gjelder dette skoleverket. Nå er det på trappene opplysninger som ganske klart vil knekke ryggen på denne myten. Dette gjelder i særdeleshet våre domstoler og hvordan disse er blitt manipulert av dommere som slett ikke har rent mel i posen.

For en tid tilbake fikk vi fra media en uttalelse fra avdelingsdirektør Erling Moe ved Domstoladministrasjonen, om at alle dommere hadde sine papirer i orden. Han sier til Nettavisen les: publisert 7. mars i år at alle dommere har avgitt dommerforsikringer/dommered. Han sier også i følge media at alle dommerforsikringer er gyldige uansett når de er undertegnet. Han avviste med andre ord en beviselig påstand, blant annet fra Justisminister Grete Faremo, at hun fra Domstolsadministrasjonen har fått bekreftet at 150 av totalt 564 dommere mangler dokumenterte papirer. Det viser seg etter hvert at dette tallet sannsynligvis kun er toppen av isfjellet. Jeg kontaktet avdelingsdirektør Erling Moe og forespurte ham om hvilken lovhjemmel han kunne påberope seg for uttalelsen om at alle dommere hadde avgitt lovfestede forsikringer. Etter omtrent 4 ukers venting på svar fikk jeg følgende uttalelse på mail fra Erling Moe. Sitat: "Chris Overgaard, Viser til henvendelse. Jeg har uttalt til media at DA legger til grunn at alle dommere har avgitt dommerforsikring. For øvrig viser jeg til våre nettsider vedr. temaet."

Er denne og tidligere utalelser fra Erling Moe å betrakte som reneste vås?

Det er mye som tyder på det. I den pågående rettssaken mot Breivik, har det kommet frem at 2 av dommerne i saken ikke har sine papirer i orden. Det gjelder Wenche Elizabet Arntzen og Arne Lyng. Bloggeren Catherine Løvaas skriver om dette på sin blogg i går den 17. mars. Les: Dommer Kim Heger i Oslo Byrett som vartetektfengslet Breivik den 25. juli 2011, har også sine svin på skogen. Han manglet dommerforsikring. I følge Norsk Lov er det hevet over enhver til om at dommerforsikring og dommered skal være underskrevet, registrert og stemplet før Bestallingsbrev kan utstedes av Kongen i Statsråd. Det skal altså ikke være mulig å få Bestallingsbrev utstedt før disse dokumentene blir lagt frem for Kongen i Statsråd. Det er imidlertid et begrenset unntak for dommered. Det kan være verdt å merke seg at det er avslørt at Rana tingrett, som behandler alle klager over avgjørelser fra Statens innkrevingssentral, totalt mangler dommere som har papirene i orden.

Det blir interessant å se om all den utenlandsk media som er på plass i forbindelse med Briviksaken, greier å registrere de uholdbare tilstandene i Norsk Rettsvesen. Det er også verdt å merke seg at det per i dag er flere tusen mennesker som her engasjert seg i tilstanden omkring domstolene. Med så mange engasjerte mennesker, blir det omtrent umulig for den regjerende makt å komme seg tørrskodd fra denne avsløringen.

I den senere tid er det kommet ut opplysninger om at tilstanden innenfor norsk rettsvesen er på et nivå vi helst skulle slippe å forholde oss til. Det påstås at omtrent halparten av den norske dommerstand sitter ulovlig i sitt dommersete. Dette har sammenheng med at en rekke dommere som sitter i sin stilling som dommer, alt fra Forliksråd og oppover til og med Høyesterett, mangler såkallt dommerforsikring/dommered. Uten disse nevnte forsikringene kan de ikke utnevnes av Kongen i Statsråd til dommere.

I følge Norsk Lov, Grunnloven, skal utnevnelse til dommer skje på følgende måte. Det bør her bemerkes at den følgende utnevnelsesprosess ikke er en formalitet, men et KRAV for å være beskikket til embedsverket. Før utnevningen av Kongen i Statsråd, SKAL dommerforsikring/dommered være signert av kandidaten. De nevnte dokumenter, skal legges frem for Kongen i Statsråd, for å vise at kandidaten er skikket til utnevnelse, FØR denne, i påfølgende rekkefølge, utsterer et bestallingsbrev som bekreftelse på at vedkommende er skikket til å sitte som dommer. Kongen signerer, Statsministeren og et vitne signerer også på bestallingsbrevet. Det har vært endel personer fra embedsverket som har lagt frem at dette kun er en formalitet og at rekkefølgen er uvesentlig. Dette er direkte feil i følge Norsk Lov. Loven er her krystallklar. For at en dommer skal være skikket skal dommerforsikring/dommered være underskrevet av kandidaten FØR bestallingsbrevet utskrives. Det nytter altså ikke å få utnevnelsen av Kongen i Statsråd og senere ved behov signere dommerforsikring/dommered. Personen som stitter som dommer i retten uten dommerforsikring/dommered, begår da en straffbar handlig og kan følgelig ikke i ettertid rette opp forholdet for senere å sitte i et dommerembede.

Forholdet med manglende beskikkethet blant norske dommere har nådd Stortinget. Den 21. februar i år stilte representanten Per Sandberg fra FrP, justisministeren, for tiden Grete Faremo, følgende skriftlige spørsmål. Et slikt skriftlig spørsmål skal besvares innen 6 dager, men justisministeren fikk utsettelse med en uke. Svaret er da å forvente fredag den 9. mars 2012.

I løpet av de siste to månedene er det fremlagt en rekke bevis for manglende dommerforsikringer. Det er sterke indisier på at hele systemet er i et forferdelig rot i tilknyttning til arkiveringen av dommerforsikringer. På forespørsel om innsyn til Domstolsadministrasjonen i Trondheim har endel fått tilsendt dommerforsikringer som har blitt undertegnet av dommere i den senere tid. Dette har blant annet vært dommere som har sittet i embedet i mange år. Med andre ord har de sannsyneligvis operert ulovlig og således begått en straffbar handling. Dommer som er avsagt i retten av slike "dommere" er ikke rettskraftig, en såkallt nullitet, og det er da å forvente en storm av klager og krav om slettelse av slike dommer. Det vil nok være av interesse for svært mange å etterspørre innsyn av dommerforsikring/dommered til DA i Trondheim i forhold til både tidligere og fremtidige rettssaker.

Denne saken dreier seg om et barn som ble fjernet fra sitt omsorgshjem til et fosterhjem etter barnevernets kriterier. Etter at den nære slektningen, hvor barnet fikk sin daglige omsorg, har hatt store problemer med å få lov å besøke gutten, som nå er 3 år, har hun kontaktet advokat. Dette for å ta saken til Fylkesnemda for å få fastsatt besøksrett.

Det oppskakker den tidligere omsorgsmoren, at hun nå har fått en rapport fra tilsynsfører. I rapporten er det fremhevet at gutten etter å ha gått til sengs våkner etter et par timer og er sulten. De bemerkes at i barnehagen tar gutten maten fra de andre barne ved å gå gjennom sekkene etter deres mat. Det er videre lagt vekt på at gutten blir fort sint. Det har vært stor fokus på guttens metthetsfølelse.

Den tidligere omsorgsmoren sier at da gutten ble ført bort av barnevernet, hadde han ikke vist noen tendenser som nå blir beskrevet i rapporten fra tilsynsfører. Gutten var på det tidspunktet 6 måneder gammel.

Den tidligere omsorgsmoren forteller videre: "Fostermor, som er radmager, har selv født 4 barn. Kan det tenkes at hun lider av anoreksia? Jeg fikk tidligere besøke gutten e`n gang sammen med en annen nær slektning. Vi hadde med jordbær til gutten. Min observasjon er at gutten fikk 5 jordbær av fostermor. På bordet stod en melkekartong med ekstra lett melk. Gutten ville ha melk. Fostermor hentet i stedet et glass vann til ham. Gutten var sulten og ville ha mat. Dette fikk han ikke og ble riktig grinete. Det har kommet frem at fostermoren nå må ha avlastning med gutten."

Her har vi en tilsynsfører som beskriver at barnet er unormalt i forhold til metthetsfølelse. Kan det være så enkelt at gutten har høy forbrenning og ikke får mat nok? Går konstant sulten? Det er ikke unormalt at barn stjeler gotterier fra hverandre, men det er vel langt mellom de barna som stjeler brødskiver! Det tyder veldig på at her er det noe fundamentalt galt med omsorgen. Det er fristende å sette tilsynsførers kompentanse under søkelyset. Har tilsynsfører uavhengig av barnevernet tatt egne skritt til å få gutten utredet for den påståtte manglende metthetsfølelse?

Jeg tar tankene litt videre. Hva om de tidligere omsorgspersonene fortsatt hadde hatt omsorgen og gutten hadde stjålet mat fra de andre barna i barnehagen? Det hadde vel fort kommet en bekymringsmelding vil jeg tro. Bryr barnevernet seg om at gutten går rundt og er sulten? Har han utviklet spiseforstyrrelser på de omkring 2½ åra han har vært i dette fosterhjemmet? Jeg lar spørsmålene henge!

Min sønn er i fosterhjem; forteller en fortvilet mor. Han ble plassert der av barnevernet som mente at jeg som mor ikke var bestemt nok ovenfor ham. De mente han hadde kontrollen hjemme. Bakgrunnen for dette var at BUFETAT satte inn et såkallt hjepetiltak. Dette bestod i at to kvinner fra BUFETAT, henholdsvis 57 og 62 år gamle. De skulle observere gutten i hjemmet. Gutten utagerte mye under besøket av de to litt aldrende damene. Dette er vel høyest vanlig blant ADHD barn, blant annet for å oppnå oppmerksomhet. Siden mor ikke sendte gutten på rommet, og i stedet venta til han roet seg ned og snakket med ham da, ble mor stemplet som "ikke kapabel".

Dette resulterte altså at han ble flyttet til et fosterhjem mere enn 5 mil opp i en fjellbygd. Der er det ikke dekning på hans mobil så han er i realiteten omtrent avskåret fra omverden. Han kan ikke ringe til sin mor ved behov, da han heller ikke får bruke fastelefonen til fosterforeldrene. Noe de synes blir for dyrt. Han er av fosterforeldrene for lengst blitt lovet å få bytte til en annen mobiloperatør, noe om ikke har skjedd.

Det er over 5 måneder siden gutten ble flyttet til fosterhjemmet. Den 9. desember i 2011 skulle det være et evalueringsmøte etter 3 måneder i fosterhjem. Til møtet stillte barnevernet, bufetat og mor, men ikke fosterforeldre, forteller moren. Nytt møte ble berammet til 11. januar i år, noe som ble avlyst av bufetat. Gutten har ikke fått tildelt tilsynsfører enda. Dette var noe som blant annet skulle tas opp på sistnevnte møte.

Mor har nå gått til motsak mot kommunen. Det fremgår videre av det mor forteller, at hun har hatt ett samvær med gutten i 6 timer, og hun forteller at gutten gråt sine modige tårer da han ble hentet tilbake til fosterhjemmet. Senere har han også fått tilbringe en weekend hjemme hos mor. Dette hjemmebesøket førte imidlertid til endel forviklinger. En bekjent hadde ringt til fosterforeldrene og påstått at mor var på jobb den helga gutten var hjemme hos henne. Det var hun beviselig ikke. Den nå snart 12 år gamle gutten vegret seg og gråt hele veien da mor kjørte ham tilbake til fosterhjemmet. Dette har nå blitt til at han ikke har godt av besøk hos sin mor, siden han blir oppskakket og at det tar tid før han roer seg ned igjen. Dette har nå blitt godtatt som fakta av både skole og barnevernet. Går det an å tenke motsatt her? Det synes nærliggende å tro det. Det tyder på at fosterhjemmet i større eller mindre grad motarbeider mor ved å styre konklusjonene.

Det hører med til historien at fostermor er 52 år gammel og har en samboer på 42. Sammen eier paret et eldre hus som de holder på å restaurere. Fostermor er frikjøpt av barnevernet i ett år i forhold til jobb. Her er det vel ikke vanskelig å tenke seg en mulig kobling! Eller er det å trekke tankevirksomheten for langt? 

Slik kan altså fosterforelder være. De er oppnevnt av BUFETAT, lønnet og godkjent som fosterforeldre av barnevernet. Er det noen som kan finne postitive sunnhetstegn i denne barnevernshistorien?

I forbindelse med Magne Raundalen rapporten har Ola Kristian Johansen skrevet en meget god kronikk på bloggen sin. Selv om han er en politisk motpol, har jeg veldig stor sans for det han skriver om under temaet "Oppvekst". Han tar i denne kronikken for seg Raundalens påstander, og legger til grunn, slik jeg ser det, gode og solide argument for at Raundalen igjen er fullstendig på glattisen. Jeg ønsker dagens gjesteskribent, Ola Kristian Johansen, velkommen med sitt syn på saken.

Etter I å ha lest rapporten til det regjeringsoppnevnte utvalget som ble ledet av Magne Raundalen med det mandat at de blant annet skulle se nærmere på om det biologiske prinsipp skulle svekkes som overordnet premiss i barnevernssaker, opplever jeg at regjeringen er i ferd med å føres bak lyset av en ensidig fremstilling av et svært komplekst tema. Det biologiske prinsippet som bygger på den grunnleggende forståelsen av at barn primært skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og at det er viktig å kjenne sitt biologiske opphav.

Å bryte reproduksjonen av negativ sosial arv er et viktig prosjekt. I Norge var det registrert 37 300 barn med barnevernstiltak ved utgangen av 2010. Staten hadde til sammen den daglige omsorgen for 10 160 av disse barna. 3277 bodde i fosterheim utenfor sin biologiske familie, 1548 var fosterhjemsplassert i sin biologiske familie, 3522 bodde i forsterka fosterheim utenfor sin biologiske familie, 440 hadde forsterket fosterhjem i sin biologiske familie og 1373 bodde på barnevernsinstitusjon (SSB: 2011). Raundalen har tidligere uttalt at en av fem foreldre ikke er skikket til å ha omsorgen for sine barn. Platoon mente at alle barn skulle vokse opp i offentlig omsorg uten å vite hvem sine foreldre var.

Tidligere forskning har vist at barnevernsbarn er mer utsatt for dødelighet og uførhet, både fysisk og psykisk enn andre barn i Norge, og at dette øker sannsynligheten for uførhet og for å stå utenfor yrkeslivet som voksen. Kun 30% av barn under barnevernet klarer seg godt som voksne (Clausen & Kristoffersen, 2008). En spørreundersøkelse fra barneverninstitusjoner i Oslo indikerte at så mye som 68% av barna hadde psykiske vansker (Kjelsberg & Nygren, 2004). Saker som er presentert i media tyder også på at grove overgrep er noe som til stadighet forekommer også når staten har omsorgen for barna. 

Dette burde være tilstrekkelig til at man bremset omfanget av omsorgsovertakelser og satset mer på å styrke familiens forutsettinger for å klare seg selv. Å fortsette omsorgsovertakelsespraksisen uten å reformere med den hensikt å ta barnas sikkerhet på alvor er både uforsvarlig og respektløst mot barn som allerede før det offentlige inngrepet ofte er ekstra sårbare. Om våre velferdsfunksjoner hadde vært innrettet på å styrke familien ville langt færre barn mistet foreldrene sine.

Foruroligende er det at et regjeringsoppnevnt utvalg tar så viktige avgjørelser på et så dårlig dokumentert og menneskerettighetsstridende premiss som at: "Forskning viser at det ikke spiller noen rolle om omsorgspersonene er biologiske foreldre, adoptivforeldre eller fosterforeldre" (Inge Kvaran, 2012). Når det finnes mye internasjonal forskning som tyder på det motsatte ? at biologien er viktig, og at biologien bør vektlegges dersom foreldrene kan gi forsvarlig omsorg. Dette synet er også ettertrykkelig gjenspeilet i EMKs (den europeiske menneskerettighetskomisjonen) artikkel 8.

Det er også forstemmende å se barneombud Reidar Hjarman stråle av glede på Dagsrevyen 21 over hvor glad han er for at "barna skal slippe å flytte tilbake til foreldrene selv om de har skikket seg" og at bevisbyrden nå ligger hos foreldrene og ikke hos barnevernet. Det første som slo meg var at mange av de tusener barn og foreldre som ikke bare nektes og bo sammen, men også nektes å ha samvær med hverandre på en normalisert måte skulle være vitne til at barneombudet jublet over en forverring av deres personlige tragedie. Utsagnene til barneombudet strider også både mot grunnleggende rettsprinsipper og menneskerettighetene. 

Norge er domfelt en rekke ganger for brudd på menneskerettighetene. 27.06.2011 ble Norge domfelt av Menneskerettsdomstolen i Strasbourg for brudd på EMK artikkel 8. Barnas mor var i dette pådømte tilfellet utvist av Norge, og forbudt fra å komme inn i landet i to år, men EMD finner barnas behov for kontakt med sin biologiske mor så viktig at utvisningen blir funnet å være i strid med EMKs artikkel 8. Fordi EMD mener at fravær av kontakt med mor anses å ha svært negativ innvirkning på barna. Dette viser at Menneskerettighetsdomstolen vektlegger retten til familieliv tyngre enn hva som allerede er vanlig i det norske rettsystemet. 

Til slutt vil jeg henvise til Grunnloven § 110c "Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne". At prinsippet "utviklingsfremmende tilknytning" foreslås å gi forrang for det "biologiske prinsipp" vil medføre at Norges lover og barnevernets praksis beveger seg lenger bort menneskerettighetene enn de er i dag. For å forhindre at negativ sosial arv reproduseres bør det benyttes andre virkemidler enn å skille foreldre og barn. Dessverre forsterker også omsorgsovertakelser i stor grad mange av de problemene barnevernet skal løse.

Forsking som viser biologiens betydning:

* Barn i slektsfosterhjem får mindre atferdsproblemer og mindre psykiske problemer enn barn i ordinære fosterhjem, viser ny forskning.

Ola Kristien Johansen skriver egen blogg: http://olakristianjohansen.blogspot.com/

I omkring en mannsalder har barnepsykolog Mangne Raundalen drevet direkte kvaksalveri med å fortelle norske foreldre hvordan de skal oppdra sine egne og andres barn. I et portrett i Dagbladet stod det for et par år siden:

"I 40 år har en halvforbanna, militærnektende, strikkende feminist fortalt deg hvordan du skal oppdra ungene dine. Skal barnepsykolog Magne Raundalen (67) aldri gi seg?"

I forbindelse med at Raundalen har vært leder for et utvalg som hadde som oppgave å se på hvordan barneværnet kunne forbedres, (sannsynligvis et bestillingsverk fra barneministeren, red. anm.) har han i stedet gått til et bakstreversk angrep på biologiske foreldres rett til å oppdra sine egne barn. Han har ved flere anledninger brukt en virkelighetsbeskrivelse som ikke tåler sannhetens lys. Utvalget hans har med andre ord ikke utredet problemene i dagens barneværn, men tvert om gått veien for å utøve enda mere statsmakt ovenfor foreldere som sliter med dagliglivet sitt og eksempeltvis henvender seg til barnevernet for å få hjelp til selv å kunne ta vare på sine barn.

Gjesteskribenten i denne lange artikkelen er Marianne Lund. Hun stiller en hel del veldig relevante spørsmål til Raundalen-utvalgets påstander.

Når jeg leser denne artikkelen så er det mye som jeg setter spørsmål ved, og som jeg vil legge ved noen kommentarer til.

Merker meg det som kommer frem i artikkelen: ? tiltak i hjemmet må kunne settes inn uten foreldrenes samtykke, mener utvalget, som har vært ledet av barnepsykolog Magne Raundalen.?

Er det ikke slik at tiltak er noe som foreldrene ønsker når de tar kontakt med barnevernet?

Eller er det ikke slik at vi ofte hører om at de tiltak som settes inn ikke er det tiltaket som barnet og foreldrene trenger? 

Hva med induviduelle tiltak og tiltak som er tilrettelagt for barnet og foreldrene?

Ofte hører vi om foreldre som ikke får hjelp til sitt barn når de tar kontakt med barnevernet. Hjelp foreldre ikke får til en utredning av sitt barn, nettopp for at barnet skal få riktige hjelpen.

Ofte hører vi også om at foreldre får ikke avlastning når de henvender seg til barnevernet og ber om den type hjelp.

Kan vi her spørre om hvorfor man får den beskjeden at man skal ta kontakt med barnevernet hvis man skulle trenge et hjelpetiltak? Hvorfor er det slik at dette er så forskjellig fra barnevern til barnevern? Skal alt være opp til den enkelte saksbehandler eller barnevernsleder som du henvender deg til? 

Selv vet jeg om en person som måtte flytte fra sin kommune for å få hjelp, selv om saken var den samme. Hun ble fornøyd med den barnevernstjenesten som hun fikk da.

Er det slik at her handler det ofte om å synse eller å misbruke sin makt, som da går ut på å ha mulighet til å bestemme over et annet menneske istedet for å hjelpe? Bare et spørsmål.

Merker meg også dette som står skrevet: ?Forslagene begrunnes med at utrygg tilknytning hemmer barnets utvikling. Langvarig stress og angst hos små barn kan skape nevrobiologiske og psykologiske skader, forklarte den profilerte barnepsykologen da han i formiddag overrakte utvalgets anbefalinger til barneminister Audun Lysbakken.

Det bærende prinsippet i utredningen er at barns tilknytning og relasjoner skal ha forrang foran det biologiske prinsippet, det vil si ideen om at biologisk tilknytning har en egenverdi selv om omsorgen svikter. Det nye kalles prinsippet for utviklingsfremmende tilknytning.?

Er det slik at hvis vi nå skal se på dette som Raundalen-utvalget kommer frem til at: ?...utrygg tilknytning hemmer barnets utvikling. Langvarig stress og angst hos små barn kan skape nevrobiologiske og psykologiske skader...? Må man ikke tenke på de barn som blir utsatt for grusomme handlinger etter at de blir tatt bort fra sine foreldre. De barna som i utgangspunktet hadde det bra, men på grunn av synsinger, prestisje eller maktmisbruk av barnevernsansatte, blir som følge av dette tatt bort fra sine foreldre.

Eller hva med barnevernsansatte hvor det kommer frem at her har ansatte eller leder i barnevernstjenesten visst om overgrep eller at de har blitt varslet om dette men ikke gjort noe med det. 

Skal det da være slik at de skal få fortsette å jobbe med barn og hva med barna til disse ansatte hvis de skulle ha barn? 

Bør det være slik at de får sparken og i tilegg får en beskymringsmelding på seg, for ikke i være gode omsorgspersoner? For vi snakker vel her om at etter en omsorgsovertakelse så er det barnevernet som har omsorgen for barnet?

Kan det være slik at man skal nå begynne å se på intensjonen til de som begynner å jobbe i barnevernet, og stille spørsmål om hvorfor man vil begynne å jobbe i barnevernet?

Burde ikke dette bli satt fokus på, for har vi ikke nok saker om ansatte i barnevernet som ikke gjør en redelig jobb?

Mange ønsker også en gransking av hele barnevernet, for etter at mange har faktisk hatt kontakt med barnevernet så har man oppdaget at her er det mange ansatte som ikke gjør en ærlig jobb. Kan vi da forstå at foreldre blir fortvilt og forbannet på systemet? De fleste foreldre vil gjøre alt for sine barn, om det så er å ta kontakt med barnevernet. Er det da riktig at det skal ende med en omsorgsovertakelse, fordi at her har barnet og foreldrene kommet i kontakt med ansatte i barnevernet, som misbruker sin makt for å dekke over sine feil, eller at ansatte i barnevernet ikke har hjulpet foreldrene med å skaffe barnet deres den hjelp som det skulle trenge? 

Merker meg dette som også kommer frem i artikkelen: ?Dersom utvalgets anbefalinger gjennomføres, vil adopsjon bli hyppigere brukt som barneverntiltak. Dette er gode nyheter for barn som i dag bor i fosterhjem og gjentatte ganger opplever at de biologiske foreldrene forsøker å få tilbake omsorgen, mener Erna Bakken. Dette er svært destabiliserende for barn og unge, sier Bakken. Og det er ugunstig for tilknytning og nye relasjoner, både for barn og fosterforeldre, supplerer van den Berg. ?

Ja her kan man jo stille seg noen spørsmål på hva egentlig Raundalen-utvalget vet for noe, for her kan de ikke være seriøse når man har kommet frem til dette. Kanskje man skulle spørre spørsmål om hvorfor foreldre forsøker å få tilbake omsorgen? Det foreldre vet som har vært i en fylkesnemnd eller i en domstol er at det finnes IKKE noe kvalitetssikring av hva som skjer der, og hvis det skulle være slik at de som sitter i en fylkesnemnd eller domstol her misbruker sin makt, så kan det gå meget galt. Vi skal stille dette spørsmålet, på grunn av at dette handler om våre barn. Hva er det som egentlig skjer bak disse lukkede dørene? Det jeg kan si her er at det ville sjokkert de som ikke har vært der, og det er ikke løgn! 

Hvorfor tror du det ikke brukes opptak med lyd og bilde i en fylkesnemnd eller domstol, når det gjelder barnevernssaker? Eller prøv å be om det og hør hva svaret blir?

Merker meg så hva som står skrevet i artikkelen: ?Det er en stor frustrasjon på grunnplanet i barnevernet at foreldrenes rettssikkerhet går foran barnets rett til trygge omsorgsvilkår. Det er det vi vil snu, forklarer Erna Bakken. ?Å lese dette som kommer frem : ?at foreldrenes rettssikkerhet går foran barnets rett til trygge omsorgsvilkår. Det er det vi vil snu...? Er så trist å lese. Det er meget alvorlig at en slik uttalelse kan komme fordi veldig mange foreldre vet at er det noe foreldre ikke har, så er det rettsikkerhet. Her bør de utdype sitt synspunkt, for her hadde det vært meget interesant i å vite hva Raundalen-utvalget begrunner dette med?

Merker meg også dette som kommer frem i artikkelen: ?Ideen om en egen familiedomstol er spennende, synes hun. Forslagene om tidlig vurdering av adopsjon vil bidra til stabilitet, noe det er stort behov for, påpeker barnevernpedagogen.? Tidlig adopsjon? Og hvilke barn er det her snakk om??

Merker meg så tilslutt hva som blir skrevet: ?Selv forsikret Lysbakken at all kunnskapen som nå er hentet inn vil sette sitt preg på framtidas barnevern.

Han roste utvalget for å ha svart på de vanskelige spørsmålene han ga dem. Dette er et av de vanskeligste og mest kontroversielle spørsmålene vi kan diskutere i vårt samfunn. Dere har gitt klare svar. Vi som er politikere må tørre å følge opp. Det skylder vi disse barna, sa Lysbakken. Han tror debatten blir annerledes nå enn for noen år siden, fordi holdningene til barnevernet har endret seg.?

Hvem er egentlig enig her med det du sier Audun Lysbakken? Det er virkelig en skam at du kan gi slike svar når du vet at det burde vært en gransking av barnevernet før Raundalen-utvalget begynte å gi noen svar. Dette er ikke sannheten Audun Lysbakken, for du har ikke sørget for en gransking av barnevernet, og heller er det ikke sikret for at rettsikkerheten blir ivaretatt i fylkesnemnd og i våre domstoler.

Her kommer de siste 3 punktene i Marianne Skånlends forslag til omorganisering (renovasjon) av det norske barnevernet. Det er mitt ønske at så menge som mulig vil samle sammen alle 19 punktene og spre de videre til alle bekjente, lokalpolitikere og stortingspolitikere. Jeg kan forsikre at det allerede er folk som har tatt notis av dette innholdet og annet stoff som blir publisert om situasjonen i norsk barnevern. Siste er at barnevernombudet har tatt til orde for at dommere og sakkyndige i barnesaker skal ha spesialkompentase på området. Alt er mulig om trykket holdes oppe.

17. Kontakt og samvær mellom uteplasserte barn og foreldrene skal ikke hindres Barn som er plassert utenfor foreldrehjemmet skal ikke kunne hindres i å ha all den telefonkontakt de selv og deres foreldre ønsker, innbefattet over mobiltelefon. Det skal også være vanlige samvær mellom foreldrene og barna etter samme mønster som i barnefordelingssaker, minst én ettermiddag i uken og annenhver week-end.

18. Kontakt og samvær mellom uteplasserte barn og andre mennesker skal ikke hindres Barn som er plassert utenfor foreldrehjemmet skal ikke kunne hindres i å ha all den normale kontakt med andre barn og andre mennesker som de selv og deres foreldre ønsker.

19. KU skal bistå familiene i å få offentliggjort barnevernssakene sine

Klientutvalget skal aktivt bistå familier som har vært gjenstand for omsorgsovertakelser eller andre negative handlinger fra barnevernets side, med å få offentliggjort barnevernssakene sine, såfremt familien ønsker dette. Offentliggjøring gir familiene som offentliggjør sakene sine, øket beskyttelse mot ny pågang fra barnevernet rettet direkte mot dem. Det bidrar dertil til øket kunnskap og innsikt hos befolkningen om barnevernets aktiviteter, noe som danner et nødvendig grunnlag for å kunne forandre barnevernet på sikt. Offentliggjøring setter samtidig befolkningen i øket generell alarmberedskap mot nye aksjoner fra barnevernets side i nåtiden.

Klientutvalget skal så langt det er mulig sørge for komparentopplysninger eller annen verifikasjon av både barnevernets og familiens versjon, eller bistå familien med å fremskaffe slik evidens.

Assistanse med publisering kan skje gjennom at klientutvalget støtter fremstøt overfor avisene, men hvis avisene ikke trykker familienes beretninger eller ikke gjør dette på en tilfredsstillende måte, skal klientutvalget besørge egne publikasjoner trykket og distribuert til befolkningen, på kommunens bekostning. Klientutvalget skal også bistå familiene med utlegging på internett og publisitet om dette.

Publisering foretatt av klientutvalget kan gjøres som et enkelt blad/tidsskrift, for eksempel 2 - 3 ganger i året når det foreligger aktuelle saker å publisere. I begynnelsen vil slik publisering koste kommunen en del. Etter hvert som barnevernets håndtering av saker blir brakt under kontroll, vil det imidlertid resultere i svært få omsorgsovertakelser og en økende mengde av saker der barnevernet gir positiv og forekommende hjelp som familiene ønsker. Da vil behovet for publisering av saker der familier har vært utsatt for utilbørlig behandling, bli beskjedent, og utgiftene gå tilsvarende ned.

Dette er nest siste del av Marianne Skånlands forslag til reformesjon ("renovasjon") av barnevernet. Spre dette til alle bekjente og ikke mist lokalpolitikere og stortingspolitikere. Hver for oss er vi små brikker som blir til en betydelig makt når vi trekker sammen mot felles mål. Vi kan ikke ha det slik som nå. Et barnevern som stadig oftere setter seg over både norsk- og internasjonalt lovverk.

14. Saksbehandling ved potensiell tvangssak

I en potensiell tvangssak skal foreldre og barn innkalles til møte i klientutvalget på tilsvarende måte som angitt i punkt 5, og det føres nøyaktig referat og gjøres opptak slik som angitt i punkt 4. Referat skal forelegges familien til godkjenning eller korreksjon.

15. Bortadopteringer foretas normalt ikke

Det skal ikke foretas bortadopteringer av barn under barnevernets myndighet, hverken til fosterforeldre eller til andre, unntatt i de sjeldne tilfellene hvor begge foreldre er døde og øvrig slekt ikke finnes. Prognosene for adoptivbarn er bedre enn de for fosterbarn, men også adoptivbarns prognoser er dårligere enn selv oppvekst under vanskelige forhold hos egne foreldre. Suksess eller mislykkethet i forholdet mellom adoptivbarn og adoptivforeldre ligner sterkere forholdet mellom partnere i parforhold enn forholdet mellom biologiske barn og foreldre. Også forskningen som viser dette underslås av barnevernet. Den uttalte politikk og lovgivning med å fremme bortadoptering av barn under barnevernet er nok en gang et dårlig skjult forsøk fra myndighetenes og barnevernets side på å velte over på foreldrene skyld for problemer som i realiteten skyldes at barnet er fratatt sin egen familie.

16. Barnevern og annet personale skal samarbeide med foreldre ved nødvendig institusjonsplassering av barn I saker der et barn utviser så ustyrlig eller kriminell atferd at foreldrene selv mener de ikke makter å ha barnet boende hjemme, kan barnet plasseres mot sin egen vilje på institusjon for så lenge som foreldrene finner det nødvendig. I slike tilfeller skal både barnevernet og institusjonspersonalet samarbeide med foreldrene og fullt ut medvirke til at hyppigst og tettest mulig kontakt mellom barnet og foreldrene opprettholdes. Foreldrene har da rett til når som helst å oppsøke sitt barn, ha samvær med barnet, til å ha telefon- og brevkontakt med barnet, og til å oppheve institusjonsplasseringen.

Her følger de 4 neste punktene i Marianne Skånlands forslag til omorganisasjon av det vi da kaller "barnevern". Fint om dere sperer dette videre i systemet. 

10. Kun reelle sakkyndig-uttalelser skal benyttes

Det skal ikke gjøres bruk av psykologfaglige utredninger eller vurderinger, da slike ikke har saklig eller vitenskapelig grunnlag. Sakkyndige somatisk-medisinske vurderinger kan benyttes for å klarlegge et barns medisinske behov for hjelp til foreldrene ved sykdom eller handikap hos barnet.

11. Sak om omsorgsovertakelse reises kun der det kan antas å foreligge beviselig, straffbar atferd fra foreldrene overfor barnet Mishandling, overgrep eller skadelig grad av vanskjøtsel av barn er dekket av den alminnelige straffelov, og det er kun slik straffbar atferd fra foreldrenes side som skal kunne gi grunnlag for å reise sak om tvangsmessig omsorgsovertakelse. En slik omsorgsovertakelsessak føres uavhengig av en eventuell straffesak men det skal stilles analoge krav til sakens form og til bevisbarhet.

12. Kun etterforskning foretatt av politiet skal føre til at det reises sak om omsorgsovertakelse Enhver påstand fra barnevernets side om slik straffbar atferd fra foreldrenes side skal etterforskes av politiet. Krav til klarlegging av påstandsinnhold skal være som standard i straffesaker. Påstandene skal spesifiseres: Hvem har begått den straffbare atferd, hva består den i, hvordan, når, hvor, over hvor lang tid er den begått. Dette vil være analogt med krav som stilles til en tiltalebeslutning i en ordinær straffesak. Kun hvis det finnes bevis som tilfredsstiller politiets vurderinger av straffbarhet og kan antas å ville føre til fellende dom i en rettergang, skal det kunne reises omsorgsovertakelsessak.

13. Barns viktige behov forøvrig dekkes ved assistanse til hjemmene

I alle andre tilfeller hvor forholdene for et barn ikke er fullt tilfredsstillende, skal barnevernet kun tillates å tilby realistisk hjelp av typer som familiene ønsker. I tillegg skal barnevernet støtte og assistere foreldre overfor f.eks skoler eller barnehager med å påtale uheldige forhold der som påfører et barn skade, plage eller lidelse.

Her følger punktene 7-9. Det ville være optimalt om flest mulig benytter seg av disse punktene, som presenteres her, og legger disse frem for både lokalpolitikere og stortingspolitikere. Dette må til hvis vi vil at noe skal skje i denne sammenheng.

7. KU registrerer hjemføringen av barnet som hastevedtak og reiser sak om permanent hjemføring Fordi særs uheldig lovgivning dessverre gjør det umulig for kommunen å uten videre oppheve et vedtak om at et barn er under barnevernets omsorg, skal klientutvalget registrere hjemføringen av barn som et akuttvedtak, og klientutvalget skal så umiddelbart reise sak for fylkesnemnd, eventuelt domstol, med påstand om at hjemføringen skal være permanent og at kommunens myndighet over barnet opphører. Ved føring av saken for fylkesnemnd/domstol skal kommunen gjøre det klart at fortsatt tilbakeholdelse av barnet utenfor egen familie er så skadelig for barnets situasjon, utvikling og fremtid at akuttvedtaket om midlertidig plassering av barnet i egen familie vil bli opprettholdt inntil permanent vedtak om det samme foreligger. Ved prosedering av saken skal kommunen ikke benytte kommuneadvokat eller andre advokater som tidligere har representert noen kommune i saker hvor kommunen har gått inn for omsorgsovertakelse eller andre tvangstiltak. Kommunen skal engasjere en advokat som ikke i noen tidligere sak har prosedert for omsorgsovertakelse, og som aktivt og uten reservasjon argumenterer for hjemføring. Alternativt skal klientutvalget selv fungere som kommunens prosessfullmektig ved tilbakeføringssaken. Kommunen skal ikke tillate barnevernet å møte som partsrepresentant i saken, det er klientutvalget som skal representere kommunen.

8. Rettsstatlige forhold innføres gjennom betaling av erstatning, oppreisning og nødvendig hjelp til familier som har vært splittet uten legitim grunn I majoriteten av sakene har barn vært fjernet fra sin familie og sitt hjem uten gyldig og saklig grunn og holdt borte fra familien uten legitim grunn. I alle slike saker der det har vært truffet tiltak på basis av påstander om faktiske forhold og omstendigheter som senere viser seg å savne grunnlag, skal det som fast rutine betales oppreisning og erstatning, uten at de skadelidte barn og familier skal behøve å reise erstatningssak. Dette vil være analogt til utholdt varetekt i saker hvor vedkommende senere ikke blir straffedømt.

Betydelige midler frigjøres ved avvikling av den utstrakte fosterhjems- og institusjonsplasseringen som hittil har vært praktisert, og likeledes innspares store beløp til juridisk assistanse og saksomkostninger når tvangssaker skjæres ned til de få som det er reelt nødvendig å føre. Innsparte midler skal umiddelbart settes inn til hjelp for familier som får sine barn tilbakeført, samt til forskuttering av oppreisning og erstatning til barna og deres familier for deres lidelser. Som grunnytelse skal barna og familiene skattefritt tilføres det samme beløp som den barnetrygd som har vært tilbakeholdt eller overført til fosterfamiliers disposisjon i hele den tid et barn har vært under barnevernsomsorg. Klientutvalget utarbeider forslag til ytterligere kompensasjon som fremlegges for kommunestyret.                                                              

9. KU innfører prinsipper for sin saksbehandling av nye saker

Ved siden av tilbakeføring av barn som nå holdes borte fra sine familier, er det meget viktig å få kontroll over barnevernets fortsatte virksomhet og hindre nye uberettigede og skadelige omsorgsovertakelser. Klientutvalget skal derfor i alle saker der barnevernet akter å bruke tvang, behandle sakene i forkant, etter følgende prinsipper: (kommer i neste blogg)